Grand Finale. Rett nok ikke den aller siste turen, men den lengste både i varighet og kjørelengde - og kanskje den fineste. Hovedmålet for turen var Moab som ligger 16-17 timers kjøring fra Santa Cruz. På turprogrammet stod: 2 dager med klatring, 3 dager med fotur, 1 dag med terrengbilkjøring, 2 dager med mountainbiking, 2 dager med canyonering og 5 dager med kanopadling/rafting. Alt nøye planlagt selfølgelig. Exelark med reiserute, aktiviteter, tidsangivelser, adresser ble utdelt til reisefølget ved avgang fra Santa Cruz.
På vei til Moab overnattet vi i Havasu City som har en ganske spesiell historie: Lake Havasu ligger i The Sonoran Desert og ble til da de bygget en demning i Colorado River. En kar ved navn McCulloch så for seg at dette stede ville være en flott feriedestinasjon, kjøpte land og satte opp trailerhomes for utleie. Men business'en gikk treigt. Da London Bridge måtte rives så McCulloch muligheten: han kjøpte brua, fraktet den over Atlanteren og bygget den oppigjen ute i ørkenen. Deretter gravde de en kanal slik at brua fikk vann under seg, og vips.. SUKSESS.... Lake Havasu City er i dag en by på 50 000 innbyggere og McCulloch er formodentlig steinrik. På vei til Moab stoppet vi også for å se på dinosaurspor samt en rask kikk på Grand Canyon.
|
London Bridge i Arizona |
|
Hans sjekker forsteinede dinosaurspor. |
Etter en halv dag med klatring i Indian Creek, som forøvrig var veldig varmt, dro vi til Canyonlands National Park. Varmt var det her også, og det var bare å tilpasse seg sommerrutinen i Moab med å gjøre ting grytidlig om morgenen eller seint på kvelden og slappe av midt på dagen. Midt på dagen var temperaturen oppå 40 grader, men det gikk i grunn helt greit. Vi har vel begynnt å venne oss til et liv i solen.
|
Canyonland National Park, Island in the Sky. Elva nede dalen er Green River og renner inn i Colorado River |
|
Soloppgang ved Mesa Arc |
Dag 4 var satt av til å kjøre terrengbil. Rundt Moab finner en noe av det mest ekstreme hva terrengkjøring angår og stedet skryter av å være det eneste stedet hvor en kan leie spesialombygde Jeeper. Vi leide en slik bil og kort fortalt: far var euforisk og mor ville helst ikke sitte på.
|
"Fins And Things". Gradert 4 på en skala fra 1 til 10. Denne ruta kan kjøres med vanlig serieproduserte terrengbiler, men helst bør du ha gjort noen ombygginger: dvs større hjul og større bakkeklaring. Vi paserte en ny og fin Toyota som hang fast påstøtfangeren. Det så ikke veldig billig ut . |
|
Dette ser ikke så bratt ut, men fra bak rattet er det VELDIG bratt. Nervepirrende er det og. Har en først har gitt seg utfor en slik skråning er det ingen vei tilbake. |
Moab er mest kjent for mountainbiking og verdens desidert mest kjente mountainbikestier finner du her. Det spesielle er at mange av stiene går over svaberg eller slickrock i en kan stort sett sykle over alt. Syklingen ved Bartletts Wash var helt fantastisk og utvilsom et av årets største høydepunkter. Iver har fått seg GoPro kamera og nedenfor ligger en foreløpig sammenklippet film.
|
Magnus og Iver ved Bartletts Wash. Dette stedet hadde spesielt jevnt og glattskurte sva. |
|
Sykling i skumringstimen. Vi leide fulldempet sykkel til Iver. Ikke mye bruk for det aklkurat her, men gleden over dyrt og fint utstyr skal jo heller ikke undervurderes (Litt kult var det jo å ha en sykke som var dobbelt så dyr som fatter'ns) |
|
Leirliv. |
|
Neste dag syklet vi Dead Mans Ridge. Ikke like spektakulært som slickrock sykling, men mer teknisk og like morro. |
Dag 8 var satt av til Arches National Park og fottur/sigthseeing. Mange har sikkert sett bilder av dissse steinbuene og en tenker kanskje at en og annen slik stein greie ikke er all verden. Vel... buene er ganske flotte men like imponerende er nesten antallet: i Arches Nationalpark, som er en liten park, er det registret 2000 buer! Vi gjorde som de fleste andre turistene og tok turen opp til de 3-4 mest kjente.
|
Solnedgang og fullmåne ved Delicate Arch |
|
Ungene nyter stjernehimmelen og mor lager mat. |
|
Soloppgang over teltplassen |
|
Double Arc |
Neste post på programmet var kanopadling og rafting i Colorado River.
De førtse 80 kilometerne av Colorado River nedforbi Moab byr på
stilleflytende rolig elv og er ideel for kanopadling. Flotte
teltplasser, sandstrender, bading og slaraffenliv. Etter 3 dager med
padling ble kanoene våre plukket opp av en motorbåt og vi hoppet over
på en motorisert rafteflåte, Lenger ned, i Cataract Canyon, trenger man
definitivt en større farkost da strykene her blant de aller største i hele Colorado River. Vannstanden har imidlertid dramatisk innvirkning og siden det
nå var ekstremt lavt vann så var ikke strykene værre enn at
aldersgrensen var 8 år. Om våren og i år med mye snø er imidlertid
Cataract Canyon en ganske annen greie og de største bølgene er over 10
meter høye. På turen ned Colorado River tilbakela vi ca 160 kilometer og
endte vi opp i Lake Powell (ref tur 3). Turoperatøren hadde fraktet bilen
vår ned og samme kveld dro vi videre til Zion National park hvor vi tilbrakte de siste
tre dagene med canyonering, fottur og klatring. Vi har hatt flotte turer
til Zion før og denne turen var intet unntak.
|
|
|
Med lav vannstand i elva var det plenty av flotte sandstrender å slå opp telt på |
|
Cataract Canyon. Ilandstigning og speiding over det siste store stryket: Big Drop 3. Med lav vannstand var det mange steiner som måtte unngås. |
|
Ubuden middaggjest |
|
Backcountry camping i høyfjellsdelen av Zion National Park. Lagdelt sandstein på alle kanter. Bekkeleie nede til høyre er starten på det som lengre ned blir til Keyhole slot canyon. |
|
Teknisk canyonering i Keyhole Canyon. Canyons graderes på en skala fra 1-4 hvorav dette var en tre'er. Er man vant med klatring er ikke akkurat de tekniske vanskelighetene rare greiene. Nede i jettegrytene ligger det imidelrtid vann som ikke er spesielt delikat og vanndammen som Hans passerer over var særdeles udelikat. Gammelt vann med råtnende planterester og døde dyr gjør at det stinker avsindig. Ungene fikk servicen av en løpestreng forbi griseriet mens mor og far måtte vasse over med vann til magen. Yummy. |
|
På vei ut traff vi denne karen. Canyonen er ca en meter brei og Iver løp i forveien og passert slangen uten å se den. Godt gjort. Det var en slange på en og en halv meter, men ikke egentlig så dramatisk da det (sannsynligvis) ikke var en giftig en. Dagen etter skjedde nesten det samme en gang til, men denne gangen var det en liten klapperslange som lå under en stor stein som vi måtte klatre over. Ganske praktisk det der med at de lager lyd. |
|
Hans , Iver og særlig Sigrunn syntes ikke det var all verden med vassing i grisvann så de trakk seg fra neste post på programmet som var Pine Creek Canyon. Her var det nødvendig med våtdrakt da det er en del svømming /vading. Magnus og jeg var litt spent da det på parkens nettsider sto en advarsel om at det lå et dødt dyr i en av jettegrytene. Vannet her var ganske rent så sannsynligvis har det vært et regnskyll som har rensket opp. Å fire seg ned i disse canyonene er en absolutt fantastisk opplevelse. Lyden og lyset er helt spesiellt og bølgene i vannet lagre vibrerende lysspill oppover de glattskurte veggen. Magnus mente Pine Creek var et av høyde punktene på turen. |
|
Magnus i bunnen av The Cathedral , en stor jettgryte hvor vannet har slipt hull i veggene flere stede og dannet huller og buer. |
|
Mens Magnus og jeg var i Pine Creek Canyon, fant Sigrunn og guttene denne fine badeplassen lenger nede i bekken. Ingenting å si på vannet her og fra fossen kunne en skli på svaberget ned i kulpen. |
|
Siste post på programmet. Klatring i Kolob Canyon som ligger på Nordsiden av Zion National Park. Dette er kanskje den råeste ruten undertegnede noen gang har klatret. Svære tak på fantastiske formasjoner opp en villt bratt vegg: etter å ha klatret 30 meter opp er en 10 meter ut fra startstedet. Navnløs, 5.10a |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar