Tur 3 - Buckskin Gulch, Lake Powell og Antelope Canyon

Området vest for Las Vegas har mange fantastiske  reisemål. Dette området er 10-14 timers kjøring fra Santa Cruz, så en trenger mer enn en helg for å dra hit. Vi benyttet de siste dagene før barna begynnte på skole til å dra hit selv om vi visste at det ville være vel varmt på denne årstiden. På programmet sto:

• En kort tur innom Las Vegas
• En kort tur innom Valley of Fire State park
• Wire Pass og Buckskin Gulch
• Lake Powell
• Antelope Canyon
• Seqoia National Monument

Dette høres kanskje hesblesende ut, men et par av disse er  bare "roadside attractions" og greie avbrekk fra bilkjøringen.

Første stopp var Las Vegas som mest bare var overnatting . Vi tok inn på Stratosphere Tower Hotel  som har et 400 meter høyt utkikkstårn med "karuseller" på toppen. Det er også mulig å prøve et fritt fall  fra 108. etasje (en wire bremser deg opp før du når bakken). Det får bli neste gang.

                                                      

Valley of Fire State Park er en liten park vest for Las Vegas med flotte sandsteinsformasjoner. Parken er en bra destinasjon i seg selv med fine turmuligheter. Når vi var innom var det skrekkelig varmt og vi brukte ikke mer enn et par timer før vi reiste videre. Termometeret viste da 45 grader!

                                                       

                                                        

Wire Pass og Buckskin Gulch var en av turens hoveddestinasjoner. Buckskin Gulch er angivelig verdens lengste slot canyon med en strekning på ca 20 kilometer som sjelden er breiere enn 4-5 meter. Wire Pass er en sidearm og den letteste tillkomsten til Buckskin Gulch. Turen vi gikk var ca 5 kilometer.  Bildet under viser DJ Vada og Yo Voda på anmasjen. For anledningen hadde de lagt igjen gulllenkene  hjemme. Ser du godt etter kan du se entusiasmen som stråler ut.

Første bilde under er fra Wire Pass mens påfølgende bilder er fra Buckskin Gulch.  På vei til Wire pass så vi forøvrig en Tarantella: en stor hårete edderkopp på størrelse med en liten hånd.

Neste stopp var Lake Powell. Sjøen ligger i ørkenen, er omgitt av røde sandsteinsfjell og kjennetegnes av et titalls lange smale fjordarmer. Disse fjordarmene har oppstått der sidecanyonene har blitt fyllt med vann, - mange av dem er  flere kilometer lange. En kan kjøre båt inn fjordarmene, men mange steder er det så smalt at kun en kajakk kommer gjennom. Lake Powell har en strandlinje på 3000 km og er et populært sted for motorisert vannsport. Vi leide en 20 fots båt med 260 hester -det var den nest minste båten vi fant på nettet og mer enn tilstrekkelig til å dra den feite fattern opp på wakeboard.

Den siste natten ved sjøen  fikk vi se et realt fyrverkeri i form av et kraftig tordenvær. Det lille regnet som kom var forfriskende siden nattetemperaturen var oppunder 30 grader.

 

Neste morgen var været fint igjen og vi tok den korte turen opp til Antelope Canyon. Antelope Canyon er en stor turistattraksjon og Navajoindianerene som eier grunnen tar seg godt betalt for en times sigthseeing. Likevel.... trass turistpreget er Antelope Canyon en stor opplevelse. Sist vi var her (2003) besøkte vi Upper Antelope Canyon mens vi denne gangen gikk inn i Lower Antelope Canyon. Begge to er absolutt fantastiske, men kanskje er den nedre den mest spennende å gå gjennom. Det første bilde under viser stedet hvor en kryper ned i den underjordiske canyonen.

Etter Antelope Canyon satte vi kursen hjemmover, men først var vi innom en Red Box automat og leide 8-10 filmer til guttene. Et fantastisk effektivt middel til å få fred i baksetet...

 

På veien hjem tok vi en liten omvei til Sequoia National Monument og the 100 Giants Trail: en liten roadside attraction med store trær. De eldste trærne er ca 1500 år gamle og det store treet på det siste bildet falt ned for 150 år siden. Mange av trærne er hule inni.

Tur 2 - Tuolumne Meadows

Etter at Sigrunn hadde vært et par dager på jobb begynte turgeneralen å bli rastløs og grinete. Etter en kjapp beslutning fredag ettermidddag pakket vi bilen og reiste østover til Sierra Nevada og Tuolumne Meadows som er høyfjellsdelen av Yosemite nasjonal park.  I Yosemite er det fantastiske fottur muligheter og været er alltid bra (regntrekk til teltet er gjerne overflødig). Tuolumne Meadows ligger på ca 3000 meters høyde og det er litt kjølig om natten, men varmt om dagen. Tuolumne Meadows er ikke tilgjengelig om vinteren da veien stenger  i midten av oktober.

Da vi kom fram sent på kvelden viste det seg at alle teltplassene var fulle. (Vissstnok vanlig i ferier og utfartshelger). Yosemite er en svært populær og regulert nasjonalpark og Rangere er stadig ute for å kontrollere ureglementert camping. Vi kjørte derfor ut av parken og rigget til soveplasser for ungene i bilen (kjekt å ha stor bil). Kl 530 neste morgen kjørte vi inn i parken igjen og stilte oss i teltplasskø. Da var det 7 stykker foran oss allerede! Køventing tidlig om morgenen høres kanskje stressende ut, men det er ganske sosialt med kaffekoking og utveksling av turtips. Resten av dagen gikk med til å slappe av ved elva, bading, en liten fottur og bålkos. Neste dag tok vi en lengre tur opp svabergene på Lembert Dome.

Tur 1 - Big Sur, Pismo Dunes og Santa Barbara

Etter å ha kommet i orden i Santa Cruz bestemte vi oss for å ta en biltur sørover til Santa Barbara. Vi tok Highway 1 gjennom Big Sur, besøkte Morro Bay og Pismo Dunes før vi endte opp i Santa Barbara.

Big Sur er en naturskjønn og tynnt befolket kyststrekning omtrent midt mellom San Francisco og Los Angeles. Veien slynger seg opp og ned fjellsiden ut mot stillehavskysten. Det finnes mange strender, men få er egnet for bading (store bølger). Bildene under er fra Big Sur og den flotte Pfeiffer Beach

                                                         

Pfeiffer Beach

På kvelden kom vi fram i Morro Bay hvor vi overnattet før vi neste dag leide kajakker. Morro Bay er naturlig havn beskytett av enn stor sandbanke. På vei ut til sandbanken så vi sjøløver og pelikaner på nært hold. Bildene under er fra Morro Bay. Fjellknausen på bildet, Morro Rock, er innmaten i en gammel vulkan.

Neste dag dro vi til Pismo Dunes som er et av de få (det eneste ?) stedene i California hvor man kan kjøre bilen ut på stranden. (Parken heter faktisk State Vehicular Recreation Area). Stranden er omlag en mil lang og innforbi strekker sandynene seg noen få kilometer inn i landet. Med 4WD eller ATV er det fritt frem med med motorisert ferdsel. Vi var litt usikre på om Hans på 7 år kunne være med på dette, men utleiestedet hadde ingen aldersbegrensninger. Er du stor nok til å nå opp til gassen er det bare å kjøre. Hans fikk sin egen lille 80 kubikkers ATV mens  vi andre hadde litt kraftigere maskiner (125 og 250). ATV kjøringen var sinnsykt gøy selv om det var litt skummelt å være forelder når podene går bananas opp og ned de bratteste sanddynene. Iver rangerte ATV kjøringen  til 12 på en skala fra 1-10. Bildene taler for seg selv.

  

Neste dag tilbrakte  vi i Santa Barabara der vi overnattet på hotell. Santa Barbara er en svært fin liten by, men tråkking i byen er nå engang tråkking i byen.....